FREMTIDENS MATPRODUKSJON

 

Vi lever midt i et paradigmeskifte. Fra den industrielle revolusjonen, der fokuset var på å produsere effektivt til en voksende populasjon uten tanke på miljø og energibruk – og til nå når vårt forbruk er i ferd med å få alvorlige miljøkonsekvenser.

De lærde strides, men at vi som internasjonalt samfunn må kutte våre klimagassutslipp er verdenssamfunnet relativt enige om. EU har satt krav til 40% kutt i klimagassutslipp innen 2030, og norsk landbruk har målsatt 50% kutt i klimagassutslipp innen samme frist.

For å forstå fremtidens handlemønstre og hvorledes vårt matforbruk påvirker norsk landbruks klimagassutslipp kan det være en fordel å forstå miljøbelastningen av landbruket i dag.

Miljøbelastning av dyrket mark og kjøttproduksjon

I følge NIBIO (Norsk institutt for bioforskning) har norsk matvare- og kjøttproduksjon i dag tre hovedutfordringer

Tap av biologisk mangfold henviser til det faktum at uberørt natur har større biologisk mangfold enn dyrket mark.

Av samme grunn ser vi en økende forekomst av forurensning av vann som følge av

Kjøttprodusjonen bidrar til 60 % av utslippene, som primært har tre hoveddimensjoner; Co2, lystgass og metan.

Kilder til klimagassutslipp fra husdyrproduksjon:

Direkte utslipp: 50 % av utslippene kan beregnes for hvert enkelt dyreslag

Indirekte utslipp fra fôrproduksjon: 43 % av utslippene kan fordeles på husdyrslag etter fôrbehov og gjødselbehov til fôrvekster

 

Det er vanlig å beregne utslipp av CO2 i ekvivalenter. En ekvivalent tilsvarer en kubikkmeter med utslipp av klimagasser, som kan klassifiseres som lite heldige for miljøet.

NIBIO har beregnet utslipp pr kg kjøtt basert på norske forhold i tabellen under. Her synes det at ulike kjøttslag i Norge har svært ulike utslippsekvivalenter

 

Utslipp fra storfe og lam er 10-30 ganger høyere enn for kylling og svin

–Storfe og sau produserer metan ved fordøyelsen av gras (ca 6 % av fôret)

–Svin og fjørfe:

Det skal poengteres at det skilles mellom ulike drøvtyggere;

MELKEKU: Utslippene fra melkekua belastes melkeproduksjonen. Bare utslipp fra oppal av kalven belastes kjøttproduksjon

SPESIALISERT KJØTTFE/LAM: Både utslippene fra mordyr og oppal av avkom belastes kjøttproduksjonen, men sau får dobbelt så mange avkom som ammekua

Konklusjon

Som stolt produsent av kylling vil vi oppfordre ikke til å kutte forbruk av kjøtt, men ha en større bevissthet ifht hvilke valg man tar i hverdagen. Å kutte klimagassutslipp i Norsk matvareproduksjon er utfordrende, men å bytte kilde til protein kan gjøre en stor forskjell.

Vi anbefaler det klimasmarte og sunne kyllingkjøttet som vårt bidrag til å kutte klimagassutslipp i norsk matvareproduksjon.

Hilsen oss i Vestfold fugl og Den Stolte Hane

Fortell dine venner om dette:
Sky og fugl

Relaterte artikler

Sky og fugl